”Acro for alle” på SVEDANOR

Det startet med en tidlig påmelding. Så kom det en til. Og en til. Steinar Øksenholt utbrøt overrasket at «nå ble det acro – jentekurs på Starmoen(!)». Heldigvis var det ikke bare oss jentene som hadde lyst til å bli «trykket ned i setet» av g-kreftene. Utover året meldte nemlig også tre staute karer seg på – klare for å videreutdanne seg som seilflypiloter denne sommeren. Flott!

Instruktør i Gardermoen Seilflyklubb Ola Heien er klar for acro-instruksjonstur

Vi kunne da huke av for lik fordeling av kjønn på kurset (som er en sjeldenhet på acrokurs). Men, noe jeg syntes var enda bedre, var det fantastiske mangfoldet som viste seg på kursstart; en sitter i rullestol, en annen har noe fysiske begrensninger i armene, fra den yngste gutten på under 25 år til den voksne over 60, sertifikatpiloter og instruktører. Kort og godt så var vi en innmari god miks av folk og piloter. Acrokurs med en slik oppslutning må da vel bety at luftacrobatikk kan være noe for «alle»?!

Mikke demonstrerer og debriefer i kjent stil mens Ola følger nøye med.

High class instructor & motiverte elever
Mannen som hadde ansvaret for å snu opp ned på tilværelsen vår en noe kjølig, men deilig sommeruke i juli/august, var svenske acroinstruktør Mikael Roslund fra Ljungbyhed. Med sine Ray-Bans og utslitt cap med tittelen «One life – live it» -…» instruerte han oss med stort «tålemod», engasjement og presisjon.

«Lutning» blir til «krengning» og «skevroder» blir til «balanseror», for at norskerne skal forstå. «Mikke» har instruert i luftacrobatikk i over 35 år. Når jeg spør hva som motiverer han mest med å instruere elever i acro, svarer han på skånsk:

“Folk spør meg hvorfor jeg gidder å fly tusentalls loops osv…Saken er at man får sin belønning når jeg ser «mitt produkt» ,- eleven, smile lykkelig øre til øre etter sin første solo”.

Vi, elevene smilte allerede fra første dag på kurset etter vår første lazy eight med solen høyt på himmelen som øyemerke. Og motivasjonen blant oss elevene for å smake på nye manøvrer har noen klare fellesnevnere. «Acro er jo en del av utdannelsen, sier Ola raskt». Mariann fortsetter; «Flyglede! Man blir en tryggere pilot for seg selv og får noe annet å fly for». Rolf, som er eneste elev på negative øvelser, poengterer at det er spennende å lære seg noe nytt og kjenne på tilfredstillelsen med å beherske noe så «motstridig» som det å fly på rygg. «Mestringsfølelsen, det å beherske noe annet enn det du kan fra før – er godt og jeg får kjenne at jeg er i stand til å kontrollere flyet», supplerer Ola med. Anja skyter inn på slutten: «Her er det fritt. Vi lærer og får påfyll, og så er det så gøy å bli kjent med og treffe nye folk». Jeg nikker samstemmig rundt bordet på Steinar sitt kontor.

Motivasjonen må utvilsomt være ny læring og individuelle barrierer som brytes i et godt fellesskap, ledsaget av en engasjert instruktør som vil at elevene sine skal lykkes.

Det ble ikke jente-acrokurs, men ikke langt unna! Her gjør Rebecca klar ASK21 for Mariann. Anja har nettopp flydd en tur med Mikke og er strålende fornøyd.

Videreutdanning = personlig utvikling
Når jeg ber «mannen i gaten» finne assosiasjoner til luftacrobatikk, får jeg ofte høre bemerkninger som at «acro må være farlige greier… « og … «er tøffe manøvrer for de som er sensation seekers og risikosøkende».

Når jeg snakker med deltakerne i acrokurset om hva som faller dem inn når de hører ordet «acropilot», er det andre stikkord som blir nevnt som handler om «koordinasjon, trygghet, presisjon og mestring». Til spørsmålet om hva som var mest utfordrende i kurset, svarte Christoffer at «presisjon og timing av sideror i stallturn var vanskelig».

Rolf trekker fram at det å orientere seg «på nytt» og det i nytt område opp ned, var krevende. I samtalen kommer det frem at det å være tålmodig og presse seg til å fly manøvrer man i utgangspunktet tenkte var skumle eller krevende, blir avgjørende og viktig. I tillegg nevnes det at må man kontinuerlig motivere seg til å fokusere på øvelsene selv om læringskurven svinger. Jeg tenker (med min psykologibakgrunn) at her i skjæringspunktet mellom fly (teknologi), mennesket og ny kunnskap /læring, utvikler vi oss som mennesker. Vi trenger å posisjonere oss for utvikling på alle plan – stagnasjon er roten til mye destruktivt – også for en pilot. Luftakrobatikk handler definitivt om langt mer enn bare fart, spenning og G-krefter!

Acrosolo & semi-display
Dagene gikk, og en etter en fløy vi acrosolo. «Neste gang flyr du solo, Rebecca». Jeg kjente sporenstreks på det man vil kalle sunn nervøsitet samt en fristelse til å utsette soloturen. Var jeg klar allerede? Nå satt ikke Mikke lenger i baksetet og kunne redde meg ut av alle mulige «dumheter» og kreative manøvre på en skyfri og blå himmel.

Jeg rakk ikke å tenke mere, før Mikke stroppet fast skjerm, låste den bakre canopy og linket meg til Pawneen. Det var en varm solskinnsdag – før solnedgang og luften var som smør. Så tok jeg av – på vei opp i det blå.

Jeg tenkte «Nå må jeg bare presse meg selv ut i det og få det overstått». Acroreglene gikk på rundgang i hodet og plutselig var det på tide å klinke. Det var helt stille i cockpit. Bare meg, en ASK21 og et par fugler. Så gjorde jeg det jeg skulle gjøre. Loops, lazy eights og over i humpty bumps og mange stall turns. Nå boblet det fram en enorm glede og mestringsfølelse (som for øvrig ble igjen i systemet resten av uken). Dette føltes jo bare helt naturlig ut!

Og enda bedre; vi jentene fløy det vi hadde lært i en liten acro-oppvisning (!). Vi kunne vel ikke fått noen bedre avslutning enn å vise fram kunstene våre og den nye lærdommen for 100 mennesker på plassen (åpen-dag arrangement). Jeg personlig var i ekstase over å få kjenne på hvordan det kan føles å være displaypilot!

Som en avrunding på kurset sier Mikke at «det handler om flight safety». Vi skal ikke trene i kurset på å bli displaypiloter eller konkurransepiloter, men å fly trygt nok til å egentrene og perfeksjonere på det vi har lært. Det er lenge siden jeg har sett min kasserer så i lykkerus, som når han fløy sin acrosolo. Som instruktør oppfordrer han andre instruktører til å utvide «konvolutten» og gjøre det samme. Noen leker med tanken om å delta i NM for moro skyld.

Vi alle seks konkluderer med at acrokurs er og blir en sikker investering (selv med høye og dyre flyslep!). Og med dette har noen av oss allerede plottet inn planer om SWEDANOR acrokurs A allerede til neste sommer. Vi kommer. Mikke kommer. Kommer du?