Bilslæb – alternativ til flyslæb?

Video herover: Bilslep med elektrisk LAK 17 FES. 

Link to automatic translation

Bakgrunnen er enkel: Ved alle aktiviteter er forutsigbarhet en stor fordel.  Ved seilflyging er vi tradisjonelt avhengig av egnet slepefly og slepeflyger. Store klubber har gjerne flere slepefly/vinsjer, slik at en har reservekapasitet for å sikre aktivitet ved planlagt vedlikehold og ved uforutsette driftsstans.  Ekstra kapasitet kan være kostbar å opprettholde.

Ytelsene til seilflyene er blitt vesentlig bedre, slik at en har større radius fra en gitt høyde til å leite etter termikk eller annen oppdrift.

Noen seilfly har hjemhentingsmotor som ikke er sterk nok til å ta av selv, men når en først er kommet i luften er det godt nok til å forflytte seg til et bedre område, samt stige videre.  Det gjelder spesielt for seilfly med turbo og elektriske fly.  Elektriske fly har begrenset batterikapasitet slik at en bilstart kan spare 1kWh eller 2kWh  som kan benyttes til  å klatre videre med eller til å søke etter oppvinder.

Ved mangel på oppdrift eller lav skybase stanser gjerne aktiviteten opp.  En billig startmetode kan gi muligheter på dager enn ellers ikke ville fløyet.

Vinsj var opprinnelig startmetoden i Norge, men over tid har flyslep overtatt som hovedstartmetode.  I en del år var Røros seilflyklubb en ivrig bilslep-klubb, men den aktiviteten stanset da nøkkelpersonell flyttet fra området.

Her er en artikel fra Seilflysport i 1990 som beskriver erfaringer fra bilslep på Voss.

Men det har skjedd mye innen teknisk utvikling siden 1990; Enkelte firehjulstrekkere og noen nye elektriske biler har både kraftig motor og rask akselerasjon.  De kan ha stor last på slepekroken.  Det kan gi nye muligheter.

Bilslep

Det er to forskjellige metoder ved bilslep:

1. En kan benytte en fast lengde på tauet og dra det etter bilen (tradisjonelt bilslep)
2. En kan benytte en kasteblokk, der tauet går gjennom kasteblokken og så kjøre bilen mot seilflyet (bilslep med kasteblokk).

Ved tradisjonelt bilslep legger en ut tauet mellom seilflyet og trekkbilen.  En benytter seilflyets bunnkobling. Når linen er stram akselererer bilen opp i hastighet, seilflyet tar av og roterer i løpet av noen sekunder over i full stigning.  Når bilen nærmer seg enden av banen bremser den ned og seilflyet løser ut når trekk kraften forsvinner.  Tauet samles sammen/spoles opp og bilen returnerer til startstedet for ny start.

Vanlig bilslep bilde fra FAA sin lærebok om seilflyging

Høyden en oppnår er avhengig av flere faktorer.  Lengden på flyplassen/kjørestrekning, akselerasjon, nødvending hastighet (avhengig av flytype), styrke på eventuell motvind.  Tradisjonelt benyttes et tau på 3-400 meter.

Da Røros flyklubb var aktiv benyttet de et tau på 600 meter og kom gjerne til 450 meter på en flyplass som var 1720 meter lang.  De hadde en elektrisk trommel for å spole opp tauet etter hver start.

Med en flyplass på 1000 meter og med et tau på 300 meter bør en komme over 200 meter med dagens fly i stille vær, gitt at en kan akselerere med minst 3 meter/sekund(x)sekund, samt ha nok effekt til å opprettholde ønsket trekk i tauet under opptrekket.  Et lett fly med lav stall hastighet vil komme høyere, mens en tung toseter eller bil med dårlig akselerasjon vil komme lavere.

Er flyplassen 1200 meter kan en benytte et tau på 400 meter og oppnå knappe 300 meter. Basert på at forholdet mellom løft og vekt er 1.2 som vist i figuren under universelt kraftdiagram av John Gibson (ref 1)

Er flyplassen 1200 meter kan en benytte et tau på 400 meter og oppnå knappe 300 meter. Basert på at forholdet mellom løft og vekt er 1.2 som vist i figuren under universelt kraftdiagram av John Gibson (ref 1)

Video: Bilslep med Tesla X. Der ser en både slepekroken og utløserhåndtaket.

Bilslep med kasteblokk

Ved bruk av kasteblokk er tauet like langt som flystripen.  Bilen kjører ut/legger ut hele linen og trer enden på tauet igjennom kasteblokken før det festet til bilen.  Når seilflyet er klart til start akselerere bilen mot seilflyet.   Fra seilflyet blir starten som en vinsjstart med redusert akselerasjon (kanskje 10 sekunder til 30m/s i forhold til 3 sekunder ved vinsj).

Oppnåelig høyde blir som vinsjstart redusert med rundt 50 meter avhengig av fly, akselerasjon og vind.  Ved vinsjstart kan en oppnå knappe 50 % høyde av utlagt wire med dagens vinsj gitt at en optimaliserer selve starten. (se ref for mer detaljer)

Utstyr

For tradisjonell bilslep har TOST en utløser som monteres på en enkel måte på bilens slepefeste.

Tost-kobling

Utløseren betjenes via en wireoverføring til fører/sidemann på slepebilen.  Kostnadene er ca 15.000 kr (WWW.TOST.DE).  Skyrope (fra Skylaunch) 10 mm tau ca 1000 kr for 400 meter, og kanskje 1000 kr for ekstra ringsett og bruddstykker.  En kan også bruke Dynema kunstfiber, men det er mer kostbart.

Fartøyshåndboken vil angi hvilke bruddstyrker som må benyttes.  En må videre ha kontroll over området tauet faller ned på, – det kan være med å fastsette hvor langt tau en bør benytte. (Tost sælger også en tromle med 12V-motor for at spole ind wiren efter hver start – pris ca 2000 euro, red.).

Tost 12V-tromle

Bilen som skal benyttes bør helst ha 4 hjuls trekk og effekt på over 200 hestekrefter.

Flyplassen bør ha fast dekke på minst 1000 meter for at en skal kunne få nok høyde til en landingsrunde i stille vær.

Skal en benytte kasteblokk trenger en kasteblokk, samt lengre tau.  Det vil kunne gi nesten dobbel høyde på en 1000 meters flyplass.  TOST har en egen kasteblokk for bilslep.  Den krever et godt forankret fundament eventuelt i begge ender av flyplassen, dersom en skal benytte begge retninger for avgang.  Det kan være et alternativ til vinsj om en ønsker å holde kostnadene nede.

Bilslep med kasteblokk var en del brukt tidligere, men klubben som benyttet den startmetoden har siden gått over til vinsjing.  Slik sett kan bilslep med bruk av kasteblokk være en rimelig mulighet for å sjekke mulighetsrommet.

Video herover viser Tost-kittet under bilsleps-test af Lange Antares. 

Trening/utdannelse

Vi hadde godkjent treningsprogram for bilslep, men det er ikke blitt fornyet ved innføring av EASA regler.  Reglene ga automatisk utsjekk på bilslep hvis en hadde vinsjutsjekk, men ikke motsatt.  Det ga mening da bilslep på mange måter er som vinsjstart med en svak vinsj.

Øvelsene fra Sailplane Rule Book (herunder) viser likhetene mellom bilslep og vinsjstart.

Ved oppflyging til sertifikat er det de samme øvelsene som skal demonstreres/vurderes.  Med basis i vinsøvelsene er det kun en liten innsats som skal til for å få et godkjent utdannelsesprogram.

Oppsummert

Klubber med egnet flyplass bør vurdere å anskaffe utstyr for bilslep, som et alternativ til flyslep.  Hensikten er å ha et alternativ for å opprettholde en viss aktivitet, dersom slepeflyet ikke er tilgjengelig.  Det kan gi rimelige starter og god landingstrening.

Fremtiden er elektrisk.  Bilslep med elektriske biler kan øke rekkevidden til elektriske fly og således gi startmetoden økt relevans og være med på å tilrettelegge for elektriske seilfly (SL eller turbo).

Har en muligheter for å benytte en kasteblokk vil det gi vesentlig høyere starter hvis tilgjengelig flyplass/rullebane er begrenset, men det får en vurdere på sikt. Kommersielt utstyr er tilgjengelig via TOST, slik at en slipper å lage nødvendig utstyr selv.

Referanser

1. “The mechanics of winch launch” av John Gibson
2. “Flight on the winch” av P.J Goulthorpe, Sailplane and Gliding, June/July 1996
3. “High power winching without tears” John Gibson, Sailplane and Gliding, June/July 1996
4. “Towards optimization of ground-power glider launch” av J.V. Byrne 10^th OSTIV Congress, 1965
5. “Speed and flight path boundaries for winch launching” av F.G Irving, OSTIV Sailplane Development Panel pape
6. “Ground Launches” by Derek Peggott

Flere videoer af bilslep i praksis