Del 3: En nordmands drømmeflyvning til…….Mont Blanc

Arne Martin Güettler er 47 år og arbejder som software-udvikler. Han har fløjet svævefly siden 2009 og rundede på Alpe-ekspeditionen 2000 flyvetimer. Medlem af Sandefjord og Drammen FK.

Link to automatic translation

Dette er del 3 af Arne Martin Güettlers rejseberetning. Del 1 med flyvning i Schweiz finder du her. Del 2 med flyvning fra Sisteron, Frankrig er her

Oppgavetrening i de Franske alper

En av grunnene til at jeg ville til Franske Alper i år, er at neste år går det Grand Prix finale i St Auban.  Og etter min tredjeplass på kvalifiserings Grand Prix på Starmoen, så har jeg en reserveplass til finalen.  Så jeg ønsket å trene litt på det som eventuelt vil møte meg der.

Så noen dager, hvor det ikke så ut til å være forhold til å fly langt av gårde, så fløy jeg noen oppgaver som har vært brukt i forrige Grand Prix i St Auban, bare justert for å lande i Sisteron. Det er bare omtrent 20 km mellom de to flyplasser, så bare liten justering var nødvendig.  Dette for å gi meg mer erfaring med typiske konkurranseoppgaver i området.  Og det var faktisk ganske anderledes enn de typiske strekkflygninger.

Mens jeg på strekkflygninger flyr med god høyde, langt inne blant de høye fjellene, så går konkurranseoppgavene stort sett på kryss og tverst av Durance-dalen, ganske lokalt til flyplassene.  Man har mindre høyde, og oppgavene går i lavere terreng.  Jeg øvde også på å bli mer komfortabel med å ha mindre høyde, og fly tettere på terrenget.

Og i motsetning til oppgaver andre steder jeg har flydd, så unngår oppgavene her de beste stedene, som Parcours, for å unngå all trafikken der.  Faktisk var det disse konkurranseoppgavene hvor jeg møtte færrest andre fly, på tross av at de gikk nærme mange av seilflyplassene.  Men alle andre var visst på tur langt av gårde, og ikke i nærheten av flyplasser.  Den ene dagen var oppgaven innom alle de 5 mest aktive seilflyplassene i Europa, og jeg møtte kun 6 andre fly i løpet av hele dagen.  I motsetning til beste strekkdagen, hvor jeg i følge WeGlide møtte over 100 ulike andre fly.

Det var absolutt interessant og lærerikt å prøve seg på disse oppgavene.  Jeg klarte fullførte de jeg prøvde meg på, med ok hastighet.  Den ene dagen gikk det riktignok veldig sakte til å begynne med, da det var vanskelige forhold i sør, men andre halvdel av oppgaven gikk til gjengjeld veldig fort for å veie opp for det, så det ble ok hastighet til slutt likevel.  En virkelig todelt dag da jeg fikk prøvd meg på litt av hvert.  Men dårlig oppgavesetter, han burde visst da han satte oppgaven for tre år siden at det ville bli elendig forhold i sør!

Mont Blanc

Foruten oppgavene så hadde jeg mange dager hvor jeg fikk noen fantastiske opplevelser ute på tur.  Høydepunkt var alltid de dager hvor jeg klarte fly til Mont Blanc, omtrent 200 km nord av Sisteron.  Det fikk jeg gjort 4 ganger i løpet av mine 11 flygninger i Sisteron.

Å fly til Mont Blanc har alltid vært en stor utfordring for meg.  En stor hindring på veien har vært Maurienne-dalen.  Denne dalen krysser øst-vest gjennom Alpene nesten helt til Italienske grensen.  Det er høye fjell på begge sider, så man behøver mye høyde for å komme over sikkert.  Og det er ofte en annen luftmasse her, så selv om det har vært bra forhold frem til Maurienne, så kan det endre seg når man kommer dit.

Det er også dårlig med utelandingsmuligheter i Maurienne-dalen.  De eneste er en flystripe helt vest i dalen, og en til helt i øst.  Ingen av disse er seilflyplasser, så om man lander her må man likevel belage seg på en lang henting med bil.  Og det er historier om folk som har måttet overnatte i flyet før de kunne bli hentet neste dag.  Så dette har vært en stor utfordring å skulle krysse på mine tidligere turer i Alpene.

Jeg fikk mine egne utfordringer med Maurienne også.  Første dag jeg kom meg dit var det helt dødt der, så jeg måtte følge dalen ut mot vest, hvor det var mye lavere skybas, og nesten overskyet.  Det ble en utfordrende tur tilbake til Sisteron langs åsene vest av Alpene, men det gikk til slutt. WeGlide viste at jeg var den eneste som hadde prøvd å krysse Maurienne her denne dagen.  Åpenbart en dårlig dag å prøve det.

Neste forsøk gikk litt bedre, jeg kom meg nord av Maurienne, men forholdene ble langt vanskeligere her.  Jeg kom meg til sørkanten av Mont Blanc.  Der fikk jeg se et Mirage jagerfly som også fløy forbi Mont Blanc denne dagen.  Men hjemturen min ble utfordrende, det ble et langt glid fra Mont Blanc til Maurienne.  Og her var det også dødt, så jeg endte opp med å starte motoren mens jeg enda hadde 2000m.  Som sagt, man behøver mye høyde for å krysse Maurienne, og jeg har begrenset med batteri, så best å starte motoren mens jeg enda har nok til å komme hjem.  Om jeg ramlet helt ned i dalen først hadde det nok ikke gått.  Da jeg hadde klatret 1000 m og kommet sør av Maurienne var det igjen bra forhold og jeg kunne fly hjem uten problemer.

Men jeg var ikke den eneste som slet i Maurienne denne dagen.  Et annet fly som hadde holdt følge med meg fra Mont Blanc endte opp med å utelande på flyplassen vest i Maurienne.  Og selv den store Franske strekkflyger Baptiste Innocent (i skrivende stund ranket som nummer 2 i verden på WeGlide) måtte bruke motor i Maurienne denne dagen.

Så etter disse to første opplevelser med Maurienne hadde dalen vist seg som et sted som absolutt krevde respekt.  Heldigvis gikk det bedre de neste gangene, og jeg kom meg altså til Mont Blanc tre ganger til.

Mer de Glace (“hav av is”) isbreen i Mont Blanc massivet.

Flyr langs de bratte spisse topper langs Mont Blanc.

Jeg fikk opplevd å fly langs den Italienske siden av Mont Blanc, og det er en helt utrolig opplevelse å fly langs disse utrolig spise tagger langs fjellsiden.  Det var aldri høy nok termikk til, at jeg kom meg til toppen, jeg var i omtrent 3500 m da jeg fløy der, med over 1000 m igjen opp til toppen.  Flere ganger lå også toppen inni skyer. Men likevel er mine flygninger her noen av mine mest minneverdige opplevelser i seilfly.

De to siste dagene jeg fløy fra Sisteron hadde antageligvis det beste været jeg har opplevd i Alpene.  Dette var dager hvor jeg var misfornøyd når jeg kom til termikk som bare ga 3 m/s.  Den beste dagen viste seg å være rekord, for det har aldri vært flydd så mange 1000km flygniner på samme dag i Alpene.  Jeg fikk ikke 1000km selv, jeg var på kosetur og startet 2-3 timer etter de som fløy 1000.  Men det ble likevel nesten 800km, og nok en fantastisk tur til Mont Blanc.

Ecrins i ferd med å overutvikle

Neste dag startet like bra, men med overutvikling etter hvert.  Hadde blitt fortalt at i dag kom nok ingen til å komme seg nord av Maurienne, og de som prøvde kom hvertfall ikke tilbake.  Det tok jeg som en utfordring, så det ble en tur til Mont Blanc igjen.  Og jeg kom meg hjem igjen også før det overutviklet.  Men det ble stadig mindre område hvor det var mulig å fly, med overutvikling som beveget seg inn både fra øst og nord.  Man skal absolutt ha respekt for cb-er i fjellterreng.

Har aldri sett så mye trafikk i Ecrins!

Alle var i Ecrins denne dagen, inkludert denne motorglider. Heftig vær i bakgrunnen.

Det ble veldig mye trafikk de steder hvor det fortsatt var mulig å fly, har aldri sett så mye fly før!  Inni korridorene i Ecrins hvor jeg vanligivs bare ser høyytelsesfly var denne dagen med høy skybas åpenbart alle der.  Jeg så skolefly, veteranfly, motorglidere, alt som kan fly omtrent.  Med det gikk heldigvis greit likevel.  Det hjelper å ha et bra Flarm-display som viser hvor man skal se, og hold god utkikk ut.

Dette var et værskifte som kom med dårligere vær.  Så selv om jeg egentlig hadde planlagt å være et par dager til, så besluttet jeg meg for å reise hjem etter denne flygningen.

Jeg hadde de siste 15 dager fått flydd 2 flygninger i Sveits og 11 i Frankrike.  Det ble totalt 73 flytimer, og omtrent 6500 km i luften.  Og ikke minst, noen av de største naturopplevelsene jeg har hatt i mitt liv.  Jeg kan vel absolutt si det var verdt den lange kjøreturen.

Bilrute