Del 1: En nordmands drømmeflyvning i……. Schweiz

Arne Martin Güettler er 47 år og arbejder som software-udvikler. Han har fløjet svævefly siden 2009 og rundede på Alpe-ekspeditionen 2000 flyvetimer. Medlem af Sandefjord og Drammen FK.

Link to automatic translation

Sommerferien 2024 hadde jeg besluttet at jeg skulle på tur til de Franske Alper.  Jeg har flydd der flere ganger tidligere, da oftest med leid fly.  Men denne gang hadde jeg endelig fått min JS3 RES og med motor montert.  Med dette drømmefly skulle jeg virkelig kunne få gjort noen flotte flygninger!  Men det er en lang kjøretur fra Norge til dit, så jeg hadde satt av hele fire uker av ferien min til denne reisen, så jeg virkelig kunne få en del tid der og gjøre det verdt kjøreturen.

Som nevnt, mitt fly er en JS3 RES.  Så godt som det beste man kan få av 18m seilfly, og denne utstyrt med en elektrisk motor som har mulighet for å selvstarte.  Jeg har ikke tidligere hatt mulighet til å fly i Alpene med fly som har motor, så det håpet jeg ville kunne gi meg mer mulighet til å strekke meg lengre bort uten å bekymre meg så mye for om jeg skulle komme hjem.

Dog, erfaringer tidligere i sesongen har vist at selv med elektrisk motor, så kan man få rekkeviddeangst.  Det er ikke så veldig lang rekkevidde, og i Alpene er det ofte høye fjell man må ha nok høyde til å klatre over for å komme seg videre, så de noe over 2000 høydemeter jeg hadde tilgjengelig vil ikke nødvendigvis rekke så veldig langt der, spesielt om jeg har selvstartet.  Men uansett flere muligheter enn med et rent seilfly.

Arne Martin Güettler med sin nye JS3 RES som muliggjorde den lange Alpe-turné. Her fotograferet under Norges Sailplane Grand Prix på Starmoen i 2024. (Foto: Jens Trabolt)

Bilrute

Jeg hadde planlagt god tid til kjøreturen nedover på noe over 2000 km.  Jeg tok reisen som en opplevelse i seg selv, og gjorde flere stopp på veien.

Første attraksjon jeg besøkte var seilflygingens vugge i Wasserkuppe.  Der observerte jeg aktiviteten på flyplassen, og så blant annet Drammen Flyklubb sitt gamle slepefly i sitt nye liv.  Flyr fortsatt med sin norske registrering LN-DFK.  Seilflymuseumet var også definitivt verdt et besøk, mange interessante historisk fly å beskue der.

Drammen flyklubbs gamle slepefly flyr nå på Wasserkuppe

Museumet på Wasserkuppe

Besøk på legendariske Wasserkuppe

Videre gikk turen til DG i Bruchsal.  DG og Jonker har et sammarbeide, så når jeg først reiste forbi benyttet jeg muligheten til å stikke innom så de kunne fikse noen småting mens jeg ennå har garanti på flyet mitt.  Det var reparert på et par timer, men de fant også ut at det var en liten feil på laderen min.  Så da ble det en tur innom Solo også, en time unna, for å bytte laderen til en ny.  Jeg har ikke vært hos verken DG eller Solo før, så interressant i seg selv å se deres fabrikker.

Sveits

Deretter fikk reisen min videre til Sveits.  Jeg hadde aldri flydd i Sveits før, så jeg tenkte det kunne være veldig morsomt å prøve det.

Men første overraskelse kom da jeg krysset grensen.  Jeg har blitt vant til at man kan bruke telefonen og mobildata i Europa som i Norge.  Men så ikke i Sveits, tilsynelatende siden de ikke er med i EU.  Så meldingen jeg fikk da jeg kom inn i Sveits var at jeg fikk 200MB data per døgn til en pris av 200 NOK.  200 MB er jo brukt på et øyeblikk med en moderne smart-telefon. Og jeg behøvde mobildata til GPS-navigering med bilen… Her ble det å skru av mobildata til jeg fant en bensinstasjon med wifi så jeg kunne laste ned offline-kart. Da kunne jeg hvertfall navigere meg frem til riktig sted.

Første stop var Schänis i Schweiz.

Utsikten fra hotellet nær Schänis

Jeg hadde på forhånd blitt tipset om og kontaktet en klubb i Schänis, som ligger i nordsiden av Alpene øst i Sveits.  Selve flyplassen ligger blant jorder ganske flatt i en dal, men med høye fjell rundt.  Det er den seilflyplassen i Sveits med mest seilflyaktivitet, hvertfall som er registrert på WeGlide.  Og det er absolutt grunnlag til det, for den flåten som man kunne se når hangeren åpnet seg var imponerende.  Den var fyllt med stort sett Schempp-Hirth fly.  Mange Arcuser og Duo Discuser, samt noen en-seter Discus 2 og Ventus 3.  Også én ASK 21, samt en Stemme og noen andre fly.

En godt utrustet hangar i Schänis

Flyplassrestauranten i Schänis

Fasilitetene ellers var heller ingenting å utsette på.  Det var en ca 500m rullebane, med en smalere stripe paralellt som kunne bli brukt til landinger om hovedbanen ikke var ledig, og en taksebane ved siden av det igjen. Alt sammen med asfalt.  Flyplassen hadde også en flott restaurant, samt diverse kontorer, briefingrom og lignende i andre etasje.

Briefing gikk på Sveitser-Tysk.  Jeg har hatt litt grunnskoletysk, så kan fortsatt forstå noe vanlig Tysk, men Sveitsisk Tysk var krevende.  Dog, værmeldingen var fortståelig nok ut fra illustrasjonene, og jeg fikk stort sett med meg hvilke luftrom som var utilgjenglige.  Og etterpå fikk jeg en nærmere gjennomgang med en instruktør, og vi tok også en tur i en av Duoene for å bli mer kjent med lokalområdet.

Deretter var det klart til å fly mitt eget fly.

Jeg hadde blitt rådet på briefing, om at det med dagens forhold nok var smart å starte over toppene.  Og toppene er høye!  Skulle jeg selvstartet ville jeg brukt all strømmen min på starten.  Så jeg valgte å ta det høyeste seilflyslep jeg noensinne har gjort, med klink i 2700m (flyplassen ligger på ca 400m).

Men da hadde jeg hvertfall litt ro i sjelen til at jeg hadde energi til å kunne komme meg hvertfall til en flyplass om det skulle bli vanskelig underveis.  Jeg reiste tross alt uten mannskap som kunne hjelpe meg.

Værmeldingen for dagen var bra, med god skybas og fine cumulus.  Best mot Øst inn i Østerrike, så jeg planla å fly den retningen.  Luftrommet i Sveitsiske Alper er stort sett fritt under FL 130 på hverdager (som det var når jeg var der), FL 150 i helger.  Med noen militære eller andre restriksjonsområder som blir offentliggjort via en nettside hver dag om de er aktive eller ikke.  De dagene jeg var der var det få restriksjonsområder som var i bruk.  I de mer befolkete områdene på nordsidene av Alpene er det langt mer kontrollert luftrom, men der skulle jeg ikke fly uansett, så det bekymret jeg meg ikke så mye for.

Det ble en nydelig dag, jeg fløy først sørover mot Samedan, og etterhvert den Italienske grensen.  Her var det flotte cumulus med skybas rundt 4000m.  Høyt, men mange topper er over 3000 m her, så det er ikke så fryktelig høyt over terrenget.  Men følger man daler så har man lang rekkevidde i en JS3.

Jeg fulgte Alpenes hovedskille østover langs den Italienske grensen og inn i Østerrike.  Videre langs Nordsiden av Ötzal, hvor jeg kunne beundre de flotte isbreer, og Østerrikes nest høyeste fjell Wildspitze (3770 m).  Kom etterhvert omtrent til Brennerpasset, hvor jeg kunne beundre Dolomittene i Italia, før jeg vendte nesten tilbake mot Sveits.

Isbreene i Ötzal på grensen mellom Østerrike og Italia

Nord av Como-sjøen i Italia, med lave skyer og inversjon under meg

Jeg fløy så sør-vestover nesten til Italia nord av Como-sjøen.  Her var det en utrolig flott utsikt med skarpe fjell, med en annen luftmasse med lave skyer langt under meg i Italia.

På min finaleglid kunne jeg også se mitt fjerde land for dagen, da jeg passerte noen kilometer fra Liechtenstein, som i praksis bare er en åsside i en dal.  Det er det eneste landet hvor jeg kan hevde å ha sett hele landet, uten noensinne ha vært der.

Det ble en uproblematisk landing tilbake i Schänis etter en finaleglid langs den vakre innsjøen Walensee. Se flyvningen på weglide her

Neste dag var værmeldingen mer utfordrende, da det var ustabilt og kom til å bli overutvikling og byger på ettermiddagen.  Det var ikke mange andre som gadd prøve seg denne dagen, bare et par andre seilfly.  Men jeg var der for å fly, så jeg ønsket å fly de timer det var mulig i hvertfall.  Det ble avgang i 11-tiden og nok et høyt slep.  Jeg hadde besluttet å fly vestover denne dagen, både fordi jeg ikke hadde vært der før, men også fordi været skulle overutvikle her først, og jeg foretrekker å fly mot dårligere forhold først, så jeg forhåpentligvis kan fly i fra været på veien hjem når det blir for dårlig.

Det var flotte forhold til å begynne med, og jeg kunne fly langt strekk vestover med god hastighet uten å sirkle.  Jeg kom meg lett til Furkapasset, som leder inn den lange i Rhônedalen.  Langs sidene her finnes noen av de høyeste fjellene i Alpene med mange fjell på over 4000m. Jeg kunne bare utnytte utsikten.  I hvertfall i den grad det var sikt, for her begynte det å bli mye regnbyger, og selv om jeg kunne følge en konvergenslinje langs den Italienske grensen så ble det etterhvert mer og mer vanskelige forhold.

Her møtte jeg også det eneste andre seilfly jeg så i luften denne dagen, et gammelt Rhönlerche veteranfly. Jeg hadde håpet å kunne fly så langt at jeg hvertfall kunne se Matterhorn, men etter at jeg fløy inn i en regnbyge med hagl ved inngangen til Mattertal, så besluttet jeg å snu.  På vei tilbake hadde det lagt seg en regnbyge på andre siden av Furkapasset, som blokkerte min planlagte returrute.  Jeg tok den høyden jeg kunne få i en svak boble mens jeg funderte på hva som ville være beste vei tilbake med denne hindrenen på veien.  Etter litt studering av kart, så besluttet jeg å følge en annen dal lengre nord som ledet riktig vei.  Det gikk heldigvis bra å følge denne helt tilbake, selvom jeg måtte fly gjennom litt regn på veien.

Over Furkapasset i Sveits

Jeg møtte etterhvert litt for mye vær på min tur vestover i Sveits

Det ble en kort flygning på omtrent 3 timer (se flyvningen på weglide). Omtrent en time etter at jeg landet regnet det på flyplassen også.  Men det var effektivt, siden jeg rakk fly omtrent 300km.  Og jeg rakk heldigvis demontere før regnet nådde flyplassen.  Dessverre var det meldt dårlig vær de neste dager, så selv om jeg hadde håpet å fly mer i Sveits så besluttet jeg å reise videre til bedre vær.

Sveits er definitivt et land jeg ønsker å utforske mer, og jeg er veldig glad for de flygninger jeg fikk gjort der.  Dog ble det ganske dyrt, med så høye slep.  Sveits er heller ikke noe billig land.  Jeg kunne campet på flyplassen, men det var hetebølge med over 30 grader disse dager, så det fristet ikke å telte.  Var heller ingen billige AirBnB i området, så det ble hotell, som var utrolig vakkert, men lagt fra billig.  Men kunne unne meg det noen dager på ferie for denne opplevelsen.

Dette var Del 1 af Arne Martins rejse. Del 2 er publiceret her og 3 kommer.