Hva er det neste steget i din pilotutvikling?

Link to automatic translation

For meg har det alltid vært akroflyging som har skapt mest begeistring, mestringsfølelse og flyglede. Jeg må ærlig innrømme at jeg er den personen som til tider har kjedet meg på lange strekkturer (sorry!). «Du må gå på strekkurs», «du må fly strekk alene – det er tingen», «akroflyging er noe tull – det er strekk som gjelder». Jeg har ikke hatt noen driv for noen av delene selv om kniving med andre klubber i OLC-flyging har vært gøy (jeg er jo et konkurransemenneske!).

Jeg har hatt sertifikat noen år og holdt forelskelsen i fly og akro vedlike, men begynte å tenke her i fjor – hva slags ny mark bør jeg tråkke opp nå?

Året før pandemien slo til var jeg heldig å få bli med på en liten spontan oppgaveflyging med Blefjell som siste vendepunkt med Martin Bjørnebekk, ut fra deilige Lunde i Telemark. God kjemi og en opplevd symmetri i cockpit, høy grad av medvirkning på veivalg og flyging og en spennende og intens final glide fikk min nye oppmerksomhet.

Et frø var den gang sådd og som ble til en liten spire og en halvsprø tanke «Martin – hva om vi hadde flydd NM i Duo Discusen sammen»?

Du kan ta regien

Jeg liker å si at livet fort kan bli som en tilfeldig seilflytur rundt plassen om man ikke setter seg noen mål og graver litt i drømmene og lidenskapene sine for å sette en kurs som tar deg i retning av der du ønsker å være i fremtiden. Det er klart du møter noen «synk-områder» på veien: «Lett for deg å snakke om strekkflyging», «klubben min har ikke noe strekkfly», «det er ikke noe strekkultur i klubben», «det er få som flyr strekk her», «jeg kjenner ingen som kunne flydd med meg», «er så mye på jobben og med familien», «jeg burde tatt det strekkurset i fjor», «burde hatt bedre økonomi», «skulle hatt mer tid til flyging», «skulle hatt eget fly» «skulle hatt et bedre fly»…osv».

Faktorene og unnskyldningene er mange. Fristende å tenke at utvikling og innovasjon får bli et overskuddsfenomen når alle betingelser er til stede. Men hvor ofte byr livet på optimale premisser eller betingelser egentlig?

Bytt ut burde-skulle-kunne med KAN

Jeg snakker ikke nødvendigvis om de store milepælene, men de små aksjonene på en vanlig helgedag eller hverdag. Hva kan en halvtime i condor utrette? Hva kan en definert oppgave i «trakten» igangsette? Hva kan en ny relasjon gi av muligheter? Fortiden kan vi selvsagt ikke gjøre noe med, allikevel er det forunderlig hvor «stuck» en klubb, en selv eller folk rundt oss kan bli av en type tankevirksomhet. Tanker og selvsnakk som går i negativ spiral og som får blikket til å fokusere bakover må kastes på båten for at du og jeg skal klare å gripe det unike i øyeblikket av muligheter. Å bytte ut selvsnakket «burde-skulle-kunne» til «hva KAN jeg/vi gjøre nå», har en voldsom kraft. En bevegelse i livet løser ut en ny bevegelse – slik som vinden kan løse ut en termikkboble over skogen. Hvem vet hva slags oppdrift den tanken kan generere?

Der det ikke er noen vei kan fort bli til en vei hvis du tør å tenke små muligheter og handle på de mulighetene du leker med. Vi har kraft til å handle i det unike øyeblikket som er her og nå. Hva KAN du gjøre dette året, eller hva kan du posisjonere deg for neste år mht. din pilotutvikling?

Klubbene – hvordan tilrettelegge for utviklingsarena?

Klubben er hovedpulsåren. Det er der sporten får sitt ansikt, relasjoner bygges, rekruttering drives og utdanning og læring skjer. Vi vet at de sertifikatpilotene som holder seg i utvikling og som trives sosialt i klubben – det er de som forblir aktive livet ut. Hva gjør din klubb for å skape en arena for utvikling og trening for medlemmene? Hva gjør du som klubbmedlem for å spille klubben eller klubbledelsen din god? Den beste tilbakemeldingen inkluderer din rolle og engasjement. Hvilke lavthengende frukter kan testes ut og gjennomføres?

Hva om å arrangere klubbcup en dag og sette en oppgave innenfor trakten som alle kan fly? Hva med å samle medlemmene til en klubbkveld hvor det snakkes om drømmer og målsettinger? Har de nye medlemmene i klubben en fadder som kan følge opp og coache de på veien til målet? Er det en idé å kontakte en annen klubb og innovere noe nytt sammen og maksimere på felles ressurser? Hvorfor ikke melde på klubbens skolefly på SportsNM med instruktør og elever? Innovasjon og utvikling trenger ikke å koste mange penger eller kreve mye ressurser. Det handler om å spørre seg selv: Hvordan kan vi makse på de ressursene vi har, og hvem kan vi samarbeide med?

Seksjonens “Rookie-prosjekt”

I et allerede trangt økonomisk handlingsrom i seksjonen kan man lett tenke at her er det ikke mye rom for nyskaping eller ny ressursbruk, men da det bød seg en unik mulighet å selge 1 ½ stk seksjonsfly og investere i en ny og sprek DG Neo, var vi ikke sene med å tenke «hva kan vi gjøre med Neo’en for medlemmene?»

Steinar Øksenholt kom på den geniale idé å bruke vår egen Neo til «Rookie-flyging», som i praksis betyr at en «strekk-rookie» kan melde seg på en eller flere dager til å fly med en erfaren strekkinstruktør og konkurransepilot i baksete på et mesterskap eller i en cup-konkurranse.

Da Neo’ens ankomst ikke ble som planlagt (planen går sjeldent etter planen), grep vi heller muligheten til å engasjere en av de lokale klubbenes duo discus. Vi i seksjonen så vår mulighet til å fasilitere hvem som kunne fly med Kato (som meldte seg frivillig som rookie-instruktør på SportsNM og gjorde en suveren innsats for fellesskapet).

Alt handler om hvordan man angriper en problemstilling og velger å se på situasjonen. Ser du glasset som halvfullt eller halvtomt? Jeg oppfordre deg som elev, sertifikatpilot, instruktør og klubbleder til å lete etter mulighetene, ta ansvar for din rolle i situasjonen, se etter det unike som oppstår i enhver situasjon og så velge mot og mobilisere gjennomføringskraft for å realisere det neste steget. Du vil inspirere meg og jeg vil inspirerer deg. Sammen utvikler vi oss som piloter og dermed driver sporten videre. God pilotutvikling!