Jostein Tangen, mit liv som seilflyger

Jostein Tangen (med grønne sko). Til venstre klubkammeraten Ole John Aske (blå sko). Til højre partneren Ragnhild Lindqvist.

Link to automatic translation

Gunnar, en bekjent av min familie, var slepepilot på Eggemoen i 1985.
Han spurte en dag om jeg (15) hadde lyst til å bli med. Jeg satt det meste av dagen sammen med ham i Rallyen og slepte. Jeg fikk også en tur i L-13 Blanik. Dengang var jeg liten, lett og satt defor i baksetet med ganske dårlig utsikt.

Ved juletider i 1988 traff jeg tilfeldigvis Gunnar igjen. Jeg spurte ham om fremdeles drev med sånne seilflygreier. Og det bekreftet han at han gjorde. Jeg spurte da om det var mulighet for å prøve mer. Han sa at det var teorikurs på gang på Eggemoen, og at det bare var å komme. Så det ble noen måneder med seilflyteori før jeg fikk prøve forsetett i Blaniken i 1989.

Da jeg hadde om lag 15 starter ble jeg litt overrasket over at instruktøren plutselig trakk i utløseren i 350 meters høyde. Det var jo for høyt til å trene avbrutt avgang og jeg syntes det var litt unødvendig lavt å trene termikk, siden jeg ikke var så god til å fly.

Jeg kjempet meg inn i termikken. Trolig med ulltråden som vindusvisker. Da jeg etter hvert hadde fått noen hundre meter høyde spurte instruktøren: “Hvorfor løste du ut så lavt?” Det viste seg, at det var Blaniken som hadde løst ut på egett initiativ. Den fikk sin straff, og var groundet til slepekroken var reparert.

Min bedste flyvning nogensinde er nok min første 500km i min Mosquito i Frya Open – mitt første mesterskap. Oppgaven var Frya – Vågåmo – Åsnes Finnskog – Otta – Frya. Leggen fra Vågåmo til Åsnes Finnskog var mye lengre enn den lengste oppgaven jeg hadde flydd før…

Nå synes jeg det er hyggeligere å fly sammen med noen, fx fra Starmoen, enn å fly alene. Det finnes mange tosetere med fantastiske prestanda, men de fleste av dem er litt uhåndterlige (både på bakken og i lufta). Er veldig fornøyd med vår Duo Discus T LN-GAO, som har greie prestanda kombinert med grei håndtering. Kanskje DG 1001 e NEO kan være en god og miljøvennlig oppgradering?

Jostein og Ragnhild lander i LN-GAO, Duo Discus på Starmoen.

Jostein og Ragnhild i LN-GAO, Duo Discus på Starmoen.

Den verste opplevelsen jeg noen gang har hatt med å fly var rotor på Oppdal i L-13 Blanik, LN-GOD. En kamp for å klare å holde smørsiden opp etter en Piper Cherokee, LN-MOM. Mye av tiden var vi lavere enn flyplassen et stykke nord for plassen. Etter ti minutter turte jeg omsider dra i utløseren i 150m høyde på kort finale. Jeg har imidlertid aldri skadet et fly …

Klubbkameraten min Ole John Aske er nok den «flyvende» personligheten jeg beundrer mest. Han har lagt ned utrolig mange timer for å holde alle seilflyene i NTNU luftdyktige i minst 40 år. Samtidig finner han tid til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt.