Pilotstafetten: Steinar Øksenholt

Link to automatic translation

Navn: Steinar Øksenholt
Nationalitet: Norsk
Klub: Nome FK &
Gardermoen SFK
Alder: 42 år

Hvorfor blev du svæveflyver?

Det er vel mest riktig å si at min flyinteresse ligger i genene. Med en aktiv pappa i Nome Flyklubb ble jeg tidlig introdusert for flyging og flyklubben. Han begynte som seilflyger på 70-talet da jeg ble født og har vært aktiv der siden. Litt modellfly ble det også på meg i starten, men ikke så veldig mye. Det var seilflyging som var min greie. Det ble mange helger og sommerdager på Nome Flyplass hvor jeg hjalp til med alt det en liten interessert gutt fikk lov til – det var ikke så rent lite skal jeg si. Innimellom fikk jeg luftet meg, ikke så ofte i seilfly men i slepeflyet og på brannvakt var jeg ofte co-pilot.

En sommer fløy jeg vel nesten 200 timer instrument på Piper Tri-Pacer. Pappa fløy ekstremt mye brannvakt det året og jeg var med. Påsken da jeg hadde fylt 15 år ble de første startene gjort. Det hadde vært mange års venting, men endelig var jeg i gang.

Hvor, hvornår og i hvilket fly lærte du at svæveflyve?

Jeg gjennomførte mitt ABC-kurs på L-13 Blanik LN-GBJ og den første starten var på Notodden i påsken, nærmere bestemt 28. mars. I mai startet vi opp på Nome igjen etter at banen hadde tørket opp og 11. juni fløy jeg min første solo på start nr. 21.

Jeg husker nok kanskje allikevel min andre solo best fra samme dag, da slepeflygeren fløy tom den ene tanken på slepeflyet og vinket meg av på ca 400m et stykke unna plassen. Vi landet begge tilbake på plassen og klarte oss veldig fint.

Jeg ble raskt sjekket ut på ASK-8 og senere Astir CS. De to neste årene fløy jeg 96 timer før 29. september 1990 fikk mitt flygebevis.

Hvad er den mest mindeværdige oplevelse i forbindelse med din træning?

Det er så mange minner og jeg har vanskelig for å plukke ut bare en. Ved å kikke i loggboken husker en jo så å si alle sine turer. Det var klart det var stort å fly solo for første gang. Den første riktige strekkflygningen var også en solid inspirasjon til å satse videre med konkurranseflyging. Og det er nok fra den delen av flygningen jeg har flest minner. På treningsleir i Spania fikk jeg også anledning til å fly en tur med Brian Spreckley. Det var utrolig gøy å få gode tilbakemeldinger fra en av verdens beste seilflygere.

Hvilket fly flyver du nu?

Jeg har en andel i Norwegian Soaring LN-GJA, en ASH-26E, men flyr nok mest i forbundets to ASK-21 eller Duo Discus ved kurs og elevflyging i jobben.

Bedste flyvning nogensinde?

Jeg tror faktisk det må bli en 500km trekantoppgave fra Elverum via Østerdalen opp til Tynset og Tronfjell, via Folldal og nord av Rondane over til Bjorli med retur ned gjennom Gudbrandsdalen. Turen ble fløyet i Duo Discus sammen med min gode venn Robert Danewid. En fantastisk naturopplevelse og termikk i fjellet til over 3000m. Turen er en klassikere jeg kun har gjort 2-3 ganger.

Værste flyvetur eller oplevelse med flyvning nogensinde?

Jeg har to opplevelser som har brent seg fast. Den første fra min oppflygning til flygebevis da jeg var 17 år gammel. Min sjekkinstruktør hadde behov for å vise sine kunnskaper og fremstod som en veldig lite safe pilot. Jeg husker fortsatt den dag i dag hvor redd jeg var da han tok over i landingen og sa «lande kan du – jeg flyr». Hvorpå han trakk nesen opp, satte flyet i sideslip på alt for lav hastighet. Vi nærmest flikket inn på finalen. Vel denne instruktøren mistet min respekt på stedet og som IK-1 har jeg etter beste vene selv forsøkt å vise langt andre sider.

Jeg har en vinsjstart i mitt seilflyliv og det i en 2G på Arnborg i forbindelse med Nordisk møte noen år tilbake. Husker fortsatt i dag der jeg satt på planken, kikket ned langs wiren til vinsjen og hørte vinden ule. Det ble min første og siste vinsjstart – jeg likte det rett og slett ikke. Og feilen var ikke instruktøren, flyet eller startmetoden i seg selv – bare en subjektiv opplevelse og oppfatning.

Jeg gjorde da noe jeg følte ubehag ved og bestemte meg direkte for at i mitt videre seilflyliv skal jeg ikke gjøre ting jeg selv ikke har kontroll på eller ikke gleder meg til. Jeg skal ha det gøy og ikke være redd, skremt eller lure på hvordan dette skal gå. Jo, det er viktig å lære seg noe nytt – men en skal ha glede av det! Jeg understreker at dette er en helt personlig oppfatning, og at jeg hverken mener at vinsj er farligere eller noe verre enn mye annet – kanskje tvert i mot.

Hvilke fly ville stå i din drømmehangar?

Må det virkelig bare stå ett? Jeg skulle nok kunne ønske meg flere, men det beste flyet jeg noen gang har fløyet er JS-1C. Det finnes per i dag ikke noe over og ikke noe ved siden hva angår seilfly etter min mening. Det er mange nye flytyper jeg ikke har fløyet, men harmonien Jonker har fått i sine fly er bare helt super. Jeg fikk anledning til å fly typen i Syd Afrika i januar 2014 og ble direkte frelst. Allerede ved takeoff var opplevelsen av en ny verden og bedre ble det bare på tur over den Syd Afrikanske høysletta i Bloemfontain. Definitivt vil det derfor stå en JS-1C i min hangar.

Hvem er den bedste pilot, du nogensinde har fløjet med?

Som junior deltok jeg flere ganger i Jr.EM hvor jeg konkurrerte mot de som nå er verdensstjerner i dag, Sebastian Kawa og Mario Kiessling. Jeg har også fått anledning til å jobbe tett med det britiske juniorlaget på team-trening i Spania. Alle disse har vært mine «wingman». Av de jeg har delt fly med er nok Brian Spreckley den største, men våre egne stjerner med Birger Bulukin og Svein Erik Kristiansen har jeg også fløyet med.

Hvad sysler du med, når du ikke flyver?

Jeg liker friluftslivet og muligheten for trening i frisk luft. Forsøker derfor å være i naturen sommer og vinter. Det kan være en skitur, en topptur eller like gjerne en joggetur eller gåtur i skogen med hunden Viktor. Jeg konkurrerte i mange år som alpinist og kan fortsatt like en dag i slalåmbakken. Så blir det litt familieliv og ikke minst sommer på hytta i Bamble. De som kjenner meg vil nok si at han Steinar kanskje har litt lite fritid og stort sett er å blir mye av døgnets timer på Starmoen eller i seilflygingen. Og de har nok rett…

Hvor er du med flyvning om 10 år?

Jeg er sannelig litt usikker. De siste årene har min aktivitet gått betydelig ned og fortsetter denne utviklingen flyr jeg ikke om 10 år! En tankevekker rett og slett. Dette først og fremst fordi jeg ikke finner motivasjonen i å gjøre noe halveis. Min konkurranse og strekkflyging har blitt prioritert bort i det å tilrettelegge for andres seilflyging og opplevelser.

Hvad er, efter din mening, de største udfordringer i luftsport og General Aviation i dag?

Byråkratiseringen som pålegges fra overordnede myndigheter (EU, EASA, LT), økende kostnader og redusert tilgjengelighet.

Har du nogensinde fået kritik for din flyvning?

Jeg har selvsagt fått tilbakemeldinger på måten jeg flyr på og mine valg for spor, men jeg tror ingen opplever meg som en aggressiv pilot. Jeg hadde nok også noe spissere albuer da jeg satset som mest.

Er der en ting omkring det at flyve, som du ville ønske du havde indset noget tidligere?

I utgangsåpunktet to saker. I dag angrer jeg på at jeg som 20-åring ikke satset sterkere på en flygerkarrigjere. I dag vet jeg at det ville ha godt bra, men usikkerheten var for stor den gangen. Så håper jeg å innse at jeg må redde min egen flyglede ved å prioritere tid til egenflyging. Ny tur til Syd Afrika er derfor bestilt i vinter.

Hvor mange timer har du totalt?

Det står snart 2500 timer i loggboka.

Har du nogensinde skadet et fly?

Ingen større skader ha skjedd meg og mine fly, kun mindre ting som skader en hjulluke etter utelanding eller sprekt ballanseror etter en groundloop med ASW 19 i klubbklasse-VM i 2002. Jeg har vært forskånet fra de store havarier, og mener bestemt at mine sikkerhetsmargin til egen flygning har bidratt til dette.

I min jobb som fagsjef har jeg stått oppe i flere alvorlige ulykker og havarier. Disse har nok også preget mine egen flygning ved å innse at gode marginer er langt bedre enn små og dårlige. Der stoppet nok også min utvikling som konkurranseflyger. Jeg var ikke komfortabel med de store mesterskapene, mange fly og observasjoner av skumle hendelser – en midair blant annet og flere grove tilbud.

Hvis du kunne skifte livsbane eller karriere, hvad ville du så gerne være?

Jeg ville nok svært gjerne ha fullført drømmen fra barne og ungdomstida og blitt pilot. I dag innser jeg nok at jeg var vel forsiktig og feig da jeg ikke gikk inn på et sivil utdanning etter å ha røket ut på opptaket til forsvarets flygerskole.

Kan du reparere et fly?

Nei, jeg er nok en langt bedre pilot enn tekniker og reparatør. Jeg har på ingen måte ti tommeltotter, så praktiske ting løses for å holde flyet i lufta innenfor det en pilot kan gjøre.

Har du en favoritrute?

De norske fjellene fasinerer meg voldsomt og spesielt Rondane og Jotunheimen. Med utgangspunt i Vågå eller Frya har jeg nok mitt «beste spor». I fjelltermikk, på hanget eller i bølger finnes det ikke bedre drømmer eller favorittsteder å være. Et stort savn er en helårs flyplass på Vågå.

Hvilken flyvepersonlighed beundrer du mest – og hvorfor?

Jeg har lært utrolig mye av mentorer rundt meg i det nordiske miljøet. John Eirik Laupsa, nå generalsekretær i Norges Luftsportforbund, er alltid en god støttespiller for meg. I Sverige har jeg støttet meg mye på Segelflygets menn med Robban, Henrik, Anders og Sakka. Alle disse nyter stor respekt og forståelse.

Hvilken norsk eller svensk svæveflyver skal have “Fiyvestafetten” næste gang – og hvorfor?

Jeg har lyst til å utfordre Henrik Svensson, min kollega i Segelflyget. Henrik er faglig meget dyktig og nyter stor respekt i både det nordiske og europeiske seilflymiljøet. Spesielt innenfor flysikkerhet og utdanning har han betydelig faglig tyngde og kunnskap som han deler med seg. I rekken av sterke og betydelige personligheter i den svenske organisasjonen har Henrik funnet en veldig verdig plass..