Rebecca Hansen: Blir du med og mobiliserer med det du har?

Vi føler oss innestengt, må holde kunstig avstand og vi har blitt satt på bakken. Det viktigste er jobbe for liv og helse selvsagt, og idretten får naturlig nok lite sympati sammenlignet med samfunnets større og prekære utfordringer.

MEN så vet vi alle også hvor viktig idrett er og hvordan luftsporten påvirker vår livskvalitet. Vi skal samarbeide godt med myndighetenes råd, men vi trenger også å slå ring rundt seilflygingen i ekte norsk dugnadsånd. Midt i COVID-19-modus så trenger jeg som flykollega, seksjonsleder, klubbmedlem og medmenneske at du mobiliserer med det du har – slik at vi kommer ut på andre siden av denne krisen, sterkere og mer SAMMEN enn noen gang. Ok. Men hvordan?

Hva ser du i det du ser? Jeg tror vi har alle et valg med hvordan vi velger å fortolke det vi ser og opplever gjennom våre sanser. Det kan være onde nyheter som florerer, folks bekymringer om hvordan det skal gå og – spørsmålet er; hva ser du? Ser du bare problemer og lar omstendighetene bli premissgivere for hvordan det skal gå?

Eller kan du også se mulighetene? Jo, men du må jo forholde deg til realitetene, tenker du kanskje nå. Ja, det må vi vi. Men er det en motsetning og være venn med realitetene og samarbeide med den, samtidig som du velger å fokusere og lete etter mulighetene? Nå kan du få øye på muligheter som du kanskje ikke har sett før, fordi konteksten er annerledes og tør du handle på det du ser kan både ditt liv, din klubb og sport være et annet sted enn det du /dere var i fjor.

Nå er det tid for å agere. Det vi ser forplikter vi oss å ta stilling til og så bestemme oss for hva vi vil gjøre med det. Hva har du i «huset»? For mange av oss har vi mer tid til rådighet enn før.

Hva velger du å bruke den tiden til? Hva trenger klubben din akkurat nå? Selv var jeg på vedlikeholdshelg med min egen flyklubb og må si jeg ble paff av det voldsomme engasjementet og drivet blant medlemmene. Effekten av at så mange faktisk kom sammen og ga jernet for å få flyparken på G, gjorde at alt ble ferdig på en dag i en sterk «gledens ånd».

Hva med klubbøkonomien? Hva kan du bidra med her? Alle oss som tilhører en klubb tjener på at klubben kommer seg økonomisk ut av krisen. Dette er ikke tidspunktet å stille seg det spørsmålet om du skal gidde å kjøpe årskort. Det er heller ikke tid til å være rigid på rutiner, men heller finne løsninger. Kan ikke medlemmene betale alt på en gang – så er dette en ypperlig sak til diskusjon for klubbledelsen. Selv har seksjonsledelsen blant annet brukt tiden på å lage flytryggingskampanjen «TAKK» som snart er ferdig.

Kriser er også en utmerket anledning til å bonde relasjonelt og sosialt med andre. Vi står alle i en eller annen emosjonelt krevende situasjon. Noen er superfrustrerte fordi det spøker for gjennomføring av ulike ting, andre kan føle på isolasjon, rastløshet og tunge tanker i møte med framtiden. Vi trenger å være gode mot oss selv og hverandre og møte den andre der han/hun er.

Vi kan ikke alltid «fikse» problemet, men alle kan være en god lytter, stille åpne spørsmål som trigger til refleksjon, eller relatere seg til det den andre kjenner på, – OM vi tar oss tiden og bryet. Dine relasjoner og klubbens sosiale miljø kan få et solid løft og bygge sterke bånd dette året om du og jeg tar regien.

Kriser er vår karakters lakkmustest. Det er i onde og dårlige tider vår karakter virkelig får testet seg. Akkurat som du må bestemme hva din default-mekanisme skal være i møte med egne feil og avvik i flysammenheng (for at ikke forsvarsmekanismene driver deg til selvbedrag), slik er det også med vår respons på en «ond» dag. Utfordringene og valgene er mange for enhver av oss: Tør jeg å være sårbar nå og si det som det er? Orker jeg å legge godviljen til når klubbleder spør?

Tør jeg ta den telefonen og spørre hvordan det går? Skal jeg prioritere det som virker rett for meg selv om det koster meg ekstra mye nå? Karakteren din er din track record. Hvem vil du være kjent for og hva vil du møte i deg selv på andre siden av krisen?

Jeg har faktisk tro på at dette kan bli og vårt beste år noensinne. Og når jeg sier «beste» så tenker jeg ikke nødvendigvis på det økonomiske resultatet, eller hvor mange starter vi fikk dette året (ingenting er umulig, selv om vi henger noen hundre slep etter!). Jeg tenker på hva vi kan lære, hva vi kan utvikle oss i, løsningene vi finner, – og ikke minst fruktene av den ekstrainnsatsen vi får OM du og jeg mobiliserer det vi har, er og kan gi for felleskapet og sporten vår dette året.