Tanker om klubbdrift, aktivitet og medlemstall

Link to automatic translation

Opprettholdelse av medlemstallet og aktiviteten i frivillige organisasjoner er en utfordring.  Flere miljøer har studert problemstillingen, og det er fagområdet i noen universitetsmiljø.  For ca. 10 år siden opprettet EGU en arbeidsgruppe om klubbutvikling som arrangerte noen arbeidssamlinger i forbindelse med EGU møter.  Noe aktuelle referanser/linker er listet i artikkelen.

Opprettholdelse av medlemsmassen og aktiviteten påvirkes av mange faktorer.  Forskjellige forutsetninger kan gjøre at faktorene som er viktig for noen, kanskje ikke er like viktig for andre.

Det som kjennetegner en seilflyklubb er at store deler av kostandene er faste.  Kostnadene må fordeles på medlemmene og jo flere det er å dele dem på, jo rimeligere blir aktiviteten for den enkelte.  Utfordringen er hvordan aktiviteten skal organiseres for å sikre at de forskjellige medlemskategoriene er fornøyd og trives, samtidig som klubben vokser og utvikles.

På seilflykonferansen på Storefjell høyfjellshotell høsten 2010 holdt Ingebjørn Aasheim et innlegg.  Der tok han utgangpunktet i fordelingen av medlemsmassen tradisjonelt i en idrettsforening og illustrert det, etter kompetansenivå, som vist i figuren under.

Vi har endret skoleprogrammet med innføring av felles europeiske regler.  Skoling er en dugnadsjobb som må gjennomføres av andre medlemmer.  Konkurransepilotene bidrar med drift av klubben utenfor konkurranse-sesongen, men det er gjerne den vanlige medlemsmassen som må stå for administrasjon og drift av klubben generelt sett.

Ingebjørn hadde også utarbeidet en oversikt over dagens fordeling/trend av medlemmene i klubbene samt en prognose på fremtidsutviklingen hvis en fortsetter uten å gjøre tiltak, som vist i figuren under. Sammenlignes figurene ser en at det er «tradisjonell medlemsflyging», med vanlige medlemmer som reduseres. Med dette scenariet ser det ut som det er de vanlige medlemmene som forsvinner, men det er de vi er avhengig av for å drive klubbene både som nøkkelpersonell og i styret.

Løsningen på utfordringene kan være å tilrettelegge bedre for de vanlige medlemmene, for å sikre at de blir i klubbene over tid. Det har vært gjennomført flere studier på hvorfor medlemmer slutter og hva som må på plass for å få de til å starte opp igjen (Optima).  70% svarte at de sluttet pga kostander, tilgjengelighet og tidsforbruk.

Tradisjonelt har det vist seg at medlemmer som begynner med strekkflyging blir værende i miljøet og fortsetter å fly.

Da er utfordringene å ha en effektiv skole for å få frem nye medlemmer til sertifikat. En må gi dem trygghet på seg selv og egne ferdigheter og slik hjelpe de til å komme i gang med strekkflyging.  Dernest må skolingen organiseres slik at den blir maksimalt effektiv, både for elever og nøkkelpersoner, samt tilrettelegge for økt medlemsflyging.

Kostnader og tidsforbruk kan en påvirke ved bedre utnyttelse av materiellet og endringer i strukturen. Klubbene må selv, evt. i samarbeid med andre klubber finne løsninger som passer.

I dette arbeidet bør en vurdere anlegg, skoledrift, flypark, anlegg, startmetoder, i tillegg til generelle klubbaktiviteter.

Eksempel på områder som klubben kan vurdere er:

Medlemspleie/holde på medlemmene

• Skape trive miljø – sociale tilstelninger/klubbkvelder, samlinger, klubbturer
• Ha muligheter for videreutvikling – strekk, TMG, acro, instrument
• Konkurranser – klubbkonkurranser, felles deltagelse i nasjonale konkurranser
• Anlegg/Materiell – hensigtmessig anlegg, tilfredsstillende materiell

Referenser:

EGU og klubudvikling

Optima-modellen fra Deutsche Aeroclub  (OBS: På tysk)